Om gården

 

 Familien Lindstad:

Torstad gård kom inn i nåværende families eie i 1892 da gården ble kjøpt av Martin Danielsen Hvalstad, som da også eide Hvalstad gård.  Gården ble overdratt til nest eldste sønn Christian i 1910.
Vi overtok gården i 1991 etter Ivars foreldre, Berit og Christian Lindstad, og er 5. generasjon som driver gården i vår familie.  Familien Lindstad består av  June og Ivar Lindstad og barna Anne Berit, Tone og Erik.

 

Historikk:

Gravhaugene ved gården tyder på at det har vært bosetning og jordbruk i førkristen tid, og –stad navnet tidfester gården til yngre jernalder.  (600-1.050 f.Kr.).  Eldste dokument som omhandler Torstad er fra 1358.  Torstad var da registrert som kirkegods tilhørende Hovedøen kloster. Torstad gård ble drevet med husdyrproduksjon frem til 1985.  I tidligere år også med omfattende frukt- og grønnsakproduksjon.

 

Bygninger: 

Torstad gård har en stor og solid bygningsmasse.  På veien opp til gårdstunet passerer dere føderådsbygningen på høyre hånd.  Denne er fra 1920. Gårdens hovedbygning er fra 1824.  Den var da opprinnelig bygd som 1 ½ etasjes hus.  Rundt 1910 ble den påbygd 2. etasje og loft slik den fremstår i dag med valmet tak. Sidebygningen (drengestua) er oppført 1 1796 og er dermed det eldste bolighuset på gården, opprinnelig  tømmerbygning med åstak. Stabburet i tømmer er fra 1720. Driftsbygningen, eller låven, ble gjenoppført etter brann og sto ferdig 1993.  Låven som da brant var oppført i 1911.  Den nye låven er bygd på tuftene av den gamle låven.  Her finnes et stort lokale med de opprinnelige steinmurene intakt, hvor vi har Gildekjelleren. Vi har også en driftsbygning oppført ca. 1965, opprinnelig som hønsehus, samt garasje/ vognskjul som ble flyttet til gården på 1930-tallet, etter først å ha vært forsamlingshus for Holmen Vel-forening.

 

Gårdens areal:

Gårdens areal er på totalt ca. 240 da., hvorav 155 da. dyrket mark.   Her drives noe kornproduksjon i tillegg til eng for beiting. I tillegg til fulldyrket areal, har gården ca. 85 da. annet areal, hvorav ca. 30 da. er åpne beiter, mens resten er blandet edelløvskog.  Det er rikt med varmekjære urter. Av kulturminner finnes et fredet gravfelt fra jernalderen med til sammen 20 gravhauger og styvningstrær (dvs. løvtrær som har blitt kappet topp og grener av for bruk til dyrefôr), samt 2 dammer som det ble saget isblokker av i tidligere tider.  Disse isblokkene ble deretter eksportert.

 

Driften i dag:

I 2001 kom dyrene tilbake til gården igjen ved oppstart av stalldrift, og vi huser i dag 18-20 islandshester.  Hestene har store utendørs områder hvor de kan boltre seg på dagtid, og er ute hele dagen. De går sammen i flokk.  Vikinghesten beiter rundt gravhaugene og pleier kulturlandskapet!
Det dyrkes korn og fôr  på en del av arealene til gården. I sommerhalvåret har vi godt med beitemark, da en del av tidligere kornåker også er lagt ut til beite.
Bygningene er en stor ressurs for gården. Vi bor selv i Hovedbygningen, men har utleie i øvrige bolighus.  I drifts- bygningen har vi foruten stall, næringslokaler for utleie. I tillegg til dette har vi lagerlokaler for utleie.

.